Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	38.2	2.3
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	19.3	1.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	144.1	8.5
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	79.5	4.7
	Lauvskog	311	124.6	7.4
	Barskog	312	0.5	0
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	89.8	5.3
	Elver/kanaler	511	76	4.5
	Tidevannsflater	521	380.5	22.5
	Gruntvannsområder i sjø	522	64	3.8
	Hav og sjøområder	523	675.6	39.9
	SUM		1692.1	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 57.5 3.4 Jordbruksareal 2 223.6 13.2 Skog og annen fastmark 3 214.9 12.7 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 1196.1 70.7 SUM 1692.1 100.0

Flyfoto

Foto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen er dominert av glimmerskifer/glimmergneis, gneis og noe marmor. Landskapet er preget av vide dalfører og fjellområder med glasialt og paleisk preg med topper opp til 1500 mo.h. Løsmassedekningen er sparsom i fjellene, mens dalførene har en del morene og elv/breelvavsetninger. Marin grense er ca 75- 80 mo.h. Elveløpet er samlet med enkelte midtbanker og sidebanker. Deltasletten er formet som en tange(Neset) som er bygget ca 1 km ut på østsiden av fjorden. Utenfor utløpet er det en markert deltaplattform med munningsbanke (under vann). Dette gir til dels store tidevannsflater ved fjære sjø. Klassisk delta, fjordhodedelta med noe preg som fuglefotdelta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Naturgeografisk tilhører området Troms submaritime bjørk-furuskogsregion, Harstad/Lyngen-området. Underregionen er kystbetont og skogrik. Flora Strandengen er relativt smal, erodert mot sjøen. Foran strandenga er et spredt grusstrandvegetasjon. Ordinært artsutvalg på strandenga, bortsett fra standskolm (Lathyrus japonicus). Få straneng-typer, lite variert. Strandeng utgjør små arealer. En smal kant med or står igjen på begge sider av utløpet. Kantvegetasjon En smal kant med or står igjen på begge sider av utløpet. Fugl Deltaets funksjon for fugl er først og fremst som vårtrekk-, beite- og mytelokalitet for ender og vadere, men også for noen få arter som hekker i området. Fjordbotnen har et ganske stort antall fuglearter, men totalantallet individer er moderat. Området er lokalt verneverdig. Fisk Det er endel sjøørret i vassdraget, men minimalt med laks. Inngrep Bebyggelse Tettstedet Tennevoll ligger delvis innenfor grense for deltaområdet. Jordbruk Betydelige arealer (13 %) er utnyttet til jordbruk. Forurensning Det er ingen vesentlige aktiviteter som forurenser elva eller deltaområdet. Tekniske inngrep Rv 141 med bru går gjennom området. En jordbruksvei går utover neset. Vernestatus Spansdalsvassdraget er vernet i verneplan III. Tilrådninger Ny bebyggelse bør ikke etableres på neset vest for utløpet. Litteratur Fjelland, M. Elven,R. & Johansen, V. 1983. Havstrand i Troms, botaniske verneverdier. Institutt for biologi og geologi, UiTø. Rapprot T-551. s 148-149. Hindrum,R. 1981. Spansdalsvassdraget. Fugle- og pattedyrfaunaen i Spansdalsvassdraget, Troms. Tromura, Naturvitenskap 16, 58 s. NUB 1977. Naturgeografiske regioninndeling av Norden. NUB 1977: 34. 137 s. Fylkesmannen i Troms, 1989. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Troms fylke.