Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	44.5	1.4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	68.8	2.2
	Flyplass	124	11.8	0.4
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	230.9	7.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	69.1	2.2
	Lauvskog	311	477.6	15.1
	Barskog	312	26.1	0.8
	Blandingsskog	313	4.2	0.1
	Strand, dyner og sandflater	331	0.2	0
	Fjell i dagen / blokkmark	332	20.4	0.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	751.4	23.8
	Myr	412	311.9	9.9
	Elver/kanaler	511	132.1	4.2
	Sjøer,vann og tjern	512	1	0
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	7	0.2
	Gruntvannsområder i sjø	522	805	25.4
	Hav og sjøområder	523	201.7	6.4
	SUM		3163.6	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 125.1 4 Jordbruksareal 2 300 9.5 Skog og annen fastmark 3 1279.9 40.5 Våtmarker 4 311.9 9.9 Vann 5 1146.8 36.3 SUM 3163.6 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Follestad B.A. 1975-76 LAKSELV 2035-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Nedslagsfeltet er lite og utgjør en del av åslandskapet innerst i Porsangerfjorden. Berggrunnen består av vulkanske bergarter, metabasalt, noe kvartsitt, glimmergneis og gabbro. Løsmassedekningen er sparsom med unntak av noe morene i øvredel av nedslagsfeltet og avsetninger i dalføret og ut mot kysten av hav-og fjordavsetninger, strandavsetninger og elveavsetninger. Det er også svært store myrområder bl.a på flatene øst for deltaområdet. Elveløpet er i hovedsak samlet, men har banker nær utløpet i fjorden. Deltaområdet har hevete terrasser, dels preget av bølgeeksponering med strandvasking ut mot fjorden (m. Markerte strandvoller) og det er dannet en ca 700m lang tange foran utløpet av elva. Det er et større oppgrunnet område i fjorden utenfor. Avsetningene er sammenhengende vestover mot Lakselvas delta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora og vegetasjon Strandenga ved utløpet av Brennelva er besøkt av Nordhagen (1954), Gjærevoll (1962) Vestergaard (1972), Kristiansen (1975) og Elven og Johansen (1983). Det er funnet bestander med korshesterompe i Brennelvas deltaområde. Strandenga her er verneverdig. Fugl Fjøreområdet i bunnen av Brennelvfjorden er rasteområde for vadefugl. Fuglelivet ved elveutløpet er dårlig kjent og områdets økologiske betydning er ikke klarlagt. Nærmere registreringer er derfor ønskelig. Fisk Brennelv har tynne bestander av laks og sjøørret. Inngrep Bebyggelse I nedre del av Brennelvdalen er det gårds- og boligbebyggelse. Jordbruk Brennelv er en aktiv jordbruksbygd, selv om noen arealer ligger brakk. I Brennelvdalen beiter ca 2000 sau. Tekniske inngrep Området ved Brennelvosen er preget av større inngrep. E-6 går gjennom området i sør. Veien nordover til Hamnbukt og Asphaug, på østsiden Brennelvfjorden, tar av fra E-6 like øst for Brennelva. På vestsiden av Brennelvfjorden ligger Banak flyplass. Porsanger kommune har opparbeidet et friluftsområde med turstier, parkeringsplass med mer, på Brennelvneset (Lavttenjárga/ Lohtiniemi). Forurensing Undersøkelser av vannkvaliteten i Brenneva viser at strekningen fra E-6 og sørover er lite til moderat forurenset. Elva nedenfor E-6 og munningsområdet er sterkt forurenset (Huru og Traaen 1998). Vernestatus Brennelva er varig vernet i verneplan 2. Tilrådinger Inngrep som kan redusere områdets verneverdi ytterligere må unngås. Referanser: Elven, Reidar og Viktor Johansen. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541. Fylkesmannen i Finnmark. 1985. Verneverdige strandområder i Finnmark. Verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv i strand., fjære- og gruntvannsområder. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 13. Gjærevoll, O. 1962. XIII. International Phytogeographical Excursion to Finnmark and Troms. 26.07. - 05.08.1961. 26s. Trondheim. Huru, H. og Traaen, T. 1998. Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr 4 - 1998. Kristiansen, J.N. 1975. Registrering av verneverdig havstrandvegetasjon i Nordland, Troms og Finnmark. Rapport i forbindelse med Miljøverndepartementets Landsplan for verneverdige naturtyper og forekomster - strandengundersøkelsene. Universitetet i Tromsø. 62 s. Stensil. Nordhagen, R. 1954. Studies on the vegetation of salt and brackish marshes in Finnmark (Norway). Vegetatio 5-6: 381-394. Vestergaard, P. 1972. Edafologisk-økologisk undersøgelse over arktisk strandengs-vegetation. Nord-Norge 1971. 43 s. København. Stensil.