Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	15.6	0.8
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	18	0.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	591.4	30.7
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	63.5	3.3
	Lauvskog	311	38.5	2
	Barskog	312	252.1	13.1
	Blandingsskog	313	29.9	1.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	54	2.8
	Myr	412	15.7	0.8
	Elver/kanaler	511	96.8	5
	Sjøer,vann og tjern	512	750.7	39
	SUM		1926.1	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 33.6 1.7 Jordbruksareal 2 654.9 34 Skog og annen fastmark 3 374.5 19.4 Våtmarker 4 15.7 0.8 Vann 5 847.5 44 SUM 1926.1 100.0

Flyfoto

Foto

© Foto: FM i Buskerud. MVA 2002

© Foto: FM i Buskerud. MVA 2002

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedbørsfeltet består hovedsakelig av tungt oppløselige bergarter som kvartsit, granitt og metasandstein. Løsmassene består av morenemateriale av varierende tykkelse. I høyden er det stort innslag av bart fjell og myr. Nedenfor Solevatn går elveleiet gjennom marine avsetninger. Langs hele elveleiet finnes det spredte breelv- og elveavsetninger. Selve deltaområdet ligger på en elveavsetning som elva har bygd opp ut i Soneren.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet Det er tatt vannprøver fra innløpet til Soneren i en årrekke. Vannet er generelt lite forurenset, men forsuring har vært et problem i mange år. Bufferkapasiteten (evne til å motstå forsuring) er liten, noe som har gjort vassdraget sårbart for sure episoder. Marin leire bidrar til høyere pH lenger ned i vassdraget, men strekningen med marine avsetninger ovenfor Soneren er for kort til at det har noen merkbar virkning på vannkvaliteten. Økende kalking på 1990-tallet har hevet pH til 6-6,5 (tilstandklasse II "God"). Dette er akseptabelt for et vassdrag som i utgangspunktet er svakt surt, noe som skyldes berggrunn og jordsmonn. En undersøkelse av bunndyrfaunaen i 1996 viste at det fantes forsuringsfølsomme arter ved innløpet til Soneren i de utsatte periodene vår og høst. Flora Barskog er den mest utbredte skogtypen. I kantsonene er det områder med blandingsskog og løvskog. De mest utbredte treslagene er gran, bjørk og gråor. Forskjellige vierarter, osp og rogn er også vanlige. Langs elvebreddene og på grunnene i deltaet vokser det starr og gras, og det finnes vannplanter som nøkkerose. Kantvegetasjon Vegetasjonen i kantsonen er i hovedsak intakt. Fugl Deltaet er hekkeplass for andefugler, bl.a. stokkand. Trane og gråhegre på trekk bruker området som rasteplass. Fisk Ørret, sik, abbor, ørekyt og ål finnes i Soneren. Krøkle har også vært observert. Bløtdyr Elvemusling finnes i Simoa fra Solemoa ned til Kongsfoss like før samløp med Drammenselva. Arten har status som sårbar i Nasjonal rødliste, og er beskyttet mot fangst med hjemmel i lakse- og innlandsfiskeloven. Bestanden i Simoa domineres av gamle individer, noe som indikerer sviktende rekruttering de siste årene. Elvemusling er sårbar for forsuring, og trues også av eutrofiering og nedslamming i forbindelse med bakkeplanering. Pattedyr Rådyr har tilhold i området. Inngrep Bebyggelse Det ligger et gårdsbruk like nord for Myrantjernet, men ellers er bebyggelsen begrenset til spredte hus og gårder i utkanten av deltaområdet. Riksvei 287 passerer gjennom deltaet på vestsiden. Jordbruk En tredjedel av arealet i deltaet er eng eller oppdyrket mark. Forurensning Ingen kjente forurensninger. Tekniske inngrep Simoa er ikke regulert ovenfor Soneren. Soneren er regulert 1,7 m i forbindelse med kraftverkene ved Haugfoss og Kongsfoss. Vernestatus Simoa er vernet ned til Soneren etter Verneplan I som ble vedtatt i 1973 (Obj.nr. 39, 012/2 Simoa). Verneområdet dekker de øvre delene av deltaet. Vassdragsvernet gir bare beskyttelse mot kraftutbygging. Stortingets vedtak må likevel oppfattes som en sterk henstiling til besluttende myndigheter om ikke å tillate inngrep som reduserer de vernede vassdragenes verneverdi. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl.res. av 10. nov. 1994). Kilder Kristiansen, K.J. og Sollid, J.L., 1996: Buskerud fylke - Kvartærgeologi og geomorfologi, Beskrivelse til kart 1:250 000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7-1996.ISBN 82-7424-201-8 Fylkesmannen i Buskerud, 1994. Overvåkning av vannkvaliteten i Simoa 1990-92. Rapport nr. 5-1994. ISBN 82-7426-157-7 Tysse, Å. og Wivestad, T.M., 2000: Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud 1980-2000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr.2-2000. ISBN 82-7426-240-9. Aagaard, K. og Dolmen, D., 1996: Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim. ISBN 82-519-1214-8 LFI, 1996: Bunndyrundersøkelse i Simoa 1996. Rapport nr. 94. Fylkesmannen i Buskerud 1996: Vassdragene i Buskerud. Vernede vassdrag og kraftutbygging.Vassdragsforvaltning. Rapport nr. 1-1996. ISBN 82-7424-193-3 Enerud, J. og Garnås, E., 1997: Fiskeribiologiske undersøkelser i Soneren 1986. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 9-1987. ISBN 82-7426-027-9 Miljøverndepartementet, 1984: Samlet plan for vassdrag. Del II. Fylkesvise prosjektomtaler, Buskerud. ISBN 82-7243-532-2 Larsen, B.M. et al 1995: Elvemusling, Margaritifera margaritifera, i Simoa, Buskerud - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Oppdragsmelding 380 ISBN 82-426-0626-9 Engen, Ø. 2001: Resipientovervåkning av Simoa. Vassdrag - renseanlegg. Sigdal kommune.