Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	9.9	2.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	4.7	1.4
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	18.4	5.4
	Lauvskog	311	60	17.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	41.3	12.1
	Elver/kanaler	511	7.8	2.3
	Sjøer,vann og tjern	512	36.9	10.8
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	161	47.3
	SUM		340.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 14.6 4.3 Jordbruksareal 2 18.4 5.4 Skog og annen fastmark 3 101.3 29.8 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 205.7 60.5 SUM 340.2 100.0

Foto

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Grunnfjellet i området består av tungt nedbrytbar diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Fjellområdene rundt dalen består i hovedsak av bart fjell, eller fjell med tynt eller usammenhengende løsmassedekke. Innerst i Skjombotn løper Kjårdaelva og Vesterskardelva sammen i Storelva som danner deltaet i Skjombotn. Kjårdaelva renner i hovedsak gjennom et tykt dekke med skredmateriale/ur. Vesterskarelva renner delvis gjennom et område med morenematerialet. Nede i botnen flater landskapet ut og Storelva renner gjennom store elve- og bekkeavsetninger. På østsida av Botnen finner vi også en del bresjø- og breelvavsetninger. Stranda består av grov grus og sand.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora vegetasjon Dårlig utviklet strandvegetasjon, med noe forstrand og strandeng i selve deltaet. Vegetasjonen er noe påvirket av beiting og tråkk, ingen større botanisk interesse. I dag har beiting opphørt og den reduserte vannføringa pga kraftutbygging gjør at deltaet er i lite aktivt. Dyreliv Fugl Følgende arter er registrert i området; Siland (ansvarsart for Norge), Laksand, Krikkand, Stokkand, Tjeld, Rødstilk (ansvarsart for Norge), gråhegre, kråke, stær, sandlo, fiskemåse og rødnebbterne. Fisk Det går opp sjøørret i Storelva. En av kildene til Storelva er Kjårdavatn, som ble regulert i 1975. Dette har ført til en halvering av vannføringa i elva og tørrlegging av betydelige deler av elveløpet. Anadrom strekning er om lag 2,8 km. Lokalkjente hevder at utbyggingen gikk hardt utover sjøørretbestanden. Elva har svært lite potensiale for fiskeproduksjon og mangler større kulper og høler. Friluftsliv Fjæra og deltaet brukes i hovedsak av hyttefolk og andre med tilknytning til området. Skjombotn er et populært utgangspunkt for turer i fjellet og innover i Sverige. Området benyttes også en del av tilreisende turfolk. Inngrep Bebyggelse Det er flere gamle gårder i Skjombotn, noen av disse ligger innenfor deltaområdet. De fleste husene er i dag fritidsboliger. Det har også blitt bygd noen hytter i og rundt deltaet de seinere år. Plassen var fra gammelt av åsted for marknader og stor trafikk over grensen til Sverige. Jordbruk Deltaet ble tidligere nyttet som beite og slåtteng. En av gårdene i Skjombotn er i drift, og driver oppdrett av hester. Noe av innmarka nyttes til grasproduksjon. Tekniske inngrep Vassdraget er sterkt berørt av kraftutbygging og vassføringa er sterkt redusert. Selve deltaet er likevel relativt lite berørt. Det har vært sporadisk uttak av grus og sand tidligere, men dette har opphørt. Et eldre nedlagt kaianlegg finnes vest for deltaet. I elveløpet oppstrøms deltaet har NVE bygd en rullesteinsvoll (forbygning) langs elvebredden. I tillegg krysser høyspentledning mellom Narvik og Ballangen i bakkant av deltaet. Forurensing Ikke kjent Planstatus Narvik kommunes arealplan er vedtatt 24.11.05, og området er lagt ut som LNF område. Et mindre kraftverk er under planlegging i Vesterskarelva. Vernestatus Området er ikke verna. Vassdraget er ikke et verna vassdrag. Tilrådinger Brakkvannsdelta er en viktig naturtype i henhold til DN-håndbok 13-1999 Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. Deltaet har redusert vannføring og dermed redusert massetransport og fluvial aktivitet, men kan likevel være et viktig område for biologisk mangfold. Referanser Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. C Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C. Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen Halvorsen, M. 2002. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 2001. Rapport nr 1- 2002. Fylkesmannen i Nordland Muntlige kilder: Karl Birger Strann, NINA Trond Blomlie, Ofoten- og Vesterålen Friluftsråd Arild Bondestad - Statskog Gunnar Kristiansen - NVE Unni Kufaas, Narvik kommune Jørun Lindgren, Narvik kommune.